Mandat

Mandat offentlig utredning (NOU) om integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere

Som et ledd i videreutvikling av integreringspolitikken, oppnevnes det et offentlig utvalg som skal gjennomgå situasjonen til arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, og vurdere integreringspolitiske virkemidler for å bedre integrere arbeidsinnvandrere i norsk arbeids- og samfunnsliv. Med arbeidsinnvandrere menes her personer som har kommet til Norge for å arbeide og som er bosatt/folkeregistrert i landet. Det vil likevel være relevant å inkludere lønnstakere på korttidsopphold, slik som arbeidspendlere, sesongarbeidere, utsendte arbeidstakere med arbeidsgivere i utlandet, mm i deler av analysen.

Utvalget skal oppsummere eksisterende kunnskap om hvem og hvor mange som kommer til Norge for å arbeide, hvilken utdanning, erfaring og kompetanse de har, og tilegner seg i Norge, sysselsetting, inntekt og arbeidsforhold over tid og hvilke sektorer og bransjer de arbeider i, hvor mange som velger å bosette seg i Norge og årsaker til det, og hvorvidt de har eller får medfølgende familie. Utvalget skal primært se på arbeidsinnvandring siden 2004, men også benytte erfaringer og lærdom fra tidligere arbeidsinnvandring.

Erfaringsmessig rammes arbeidsinnvandrere generelt hardere enn norske arbeidstakere når det oppstår kriser i arbeidsmarkedet. Utvalget skal analysere hvordan store endringer i arbeidskraftetterspørselen, som pandemien, påvirker arbeidsinnvandreres valg om å bli i og komme til Norge, og deres muligheter og tilknytning til arbeidslivet for dem som allerede bor i Norge. Utfordringer som gjelder arbeidstakere fra utlandet som kommer for kortere opphold, og som ikke folkeregistreres i Norge, skal også analyseres.

Det organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Dette kan bidra til økte forskjeller, svekke den norske modellen og medføre at det blir vanskeligere å bli integrert i samfunnet.

Videre skal utvalget oppsummere kunnskap om levekår og liv i Norge for arbeidsinnvandrere og deres familier fra land i og utenfor EØS, bl.a. boforhold, sysselsetting, mottak av trygdeytelser og velferdstjenester, medlemskap i fagforeninger og arbeidsforhold, norskkunnskaper, opplevelse av diskriminering, tilknytning til frivillige og religiøse miljøer, deltakelse i valg, holdninger til sentrale verdier i Norge, og ønske om og overgang til norsk statsborgerskap.

Utvalget skal gjennomgå, analysere og vurdere hvordan folkeregistrerte arbeidsinnvandrere kan omfattes av integreringspolitikken og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige for ulike grupper. Utvalget skal foreslå og begrunne endringer i integreringspolitikken med sikte på bedre integrer denne gruppen Det skal vurderes og eventuelt foreslås tiltak både for folkeregistrerte arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, fra EØS-området og fra utenfor EØS-området. Arbeidere som kommer på korttidsopphold skal ikke inngå i denne delen av analysen. Eventuelle tiltak som anbefales, skal være i tråd med EØS-retten. Utvalget skal særskilt se på og vurdere faktorer og tiltak som påvirker den langsiktige arbeidstilknytningen til gruppen og ikke foreslå tiltak som eventuelt kan begrense eller hindre en slik tilknytning.

Kommuner, arbeidsliv, sivilsamfunn mv. må jobbe sammen og ta et felles ansvar for integreringsarbeidet. Utgangspunktet for integreringsarbeidet er forskjellig i kommuner og arbeidsmarkeder av ulik størrelse og i ulike deler av landet. Dette gjelder blant annet næringssammensetning og etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft, tilgang på boliger og rammene for samfunnsdeltakelse og organisasjonsliv i lokalsamfunn. Utvalget skal analysere og gjøre en vurdering av disse forskjellene.

Utvalget skal oppsummere kunnskap om integreringspolitiske virkemidler for samfunnsdeltakelse lokalt og regionalt, og vurdere integreringspolitiske virkemidler i kommuner og arbeidsmarkeder av ulik størrelse og i ulike deler av landet.

Utvalget skal bygge på foreliggende kunnskapsgrunnlag, men kan ved behov innhente analyser og faglig bistand og innspill underveis. Kunnskap og erfaringer fra sammenliknbare land bør trekkes inn i analysen.

Føringer for arbeidet

Alle vurderinger skal begrunnes, og økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Utvalget skal utforme minst ett forslag til endringer som kan gjennomføres innenfor uendrede budsjettrammer.

Utvalget kan ta opp spørsmål om tolkning eller avgrensning av mandatet med Kunnskapsdepartementet. Departementet kan supplere mandatet ved behov. Utvalget må legge til rette for innspill fra og dialog med berørte aktører.

Utvalget vil få et eget sekretariat, administrativt tilknyttet Kunnskapsdepartementet/ Integreringsavdelingen. Utvalget vil også disponere midler til å kunne sette ut oppdrag, i den grad det er behov for å supplere det eksisterende kunnskapsgrunnlaget. Utvalget skal avgi utredningen i form av en NOU. Utvalget skal levere utredning innen utløpet av 2022.